I går kveld var Marit og jeg ute en tur. På bordet ved siden av så vi at de prøvde å stemme en ukulele (!). Handy som hun er har Marit ukulele hjemme, og derfor også en ukulelestemmer på telefonen. Hun tilbød seg så klart å hjelpe dem:
Man vet aldri når man kan få bruk for en ukulelestemmer
Jenter på byen:
Hehe, morsomt sammentreff :) skjebnen vettu ;)
SvarSlett