Det som har skjedd er så ufattelig trist, ubegripelig og tragisk. Tankene mine går til alle de som mistet livet i eksplosjonene i Oslo og i masakren på Utøya og alle pårørende. Norge er et lite land og denne tragedien har gått inn på oss alle.
Jeg har sett bilder og video fra samlingene rundt om i Norges land - fakkeltog, rosetog, minnestunder. Hvordan vårt lille land har klart å stå sammen de siste dagene er helt fantastisk. En utenlandsk avis skriver:
"Even in their deepest sorrow the Norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It's amazing to see how politicians and the whole country reacts. They're sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That's one of the most remarkable strengths of that little country."
Dette gjør meg stolt av å være nordmann!
I denne tiden er jeg så glad for at jeg har flere nordmenn her i byen. Det hjelper å være flere sammen som er i "samme båt". På søndag etter klasse dro Annie, Linn og jeg til sjømannskirken her i New York. Vi rakk desverre ikke gudstjenesten, men var der flere timer etterpå. Det var servering av norske vafler og senere grilling på takterassen. Godt å kunne være sammen i denne tiden, tenne lys og snakke.
Lørdag var en dag med mange tanker og tårer - læreren fikk oss til å danse for norge på slutten av timen. Når ord ikke strekker til må man bare danse...
Sangen mitt lille land (sunget her av Maria Mena):
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar